Kjenn din kjørestil

Et morsomt faktum er at de aller fleste norske bilførere selv mener at de kjører bedre enn gjennomsnittet. Skulle dette stemme, må de få som er litt mer ydmyke være helt forferdelige bak rattet. Men er det faktisk slik?

Eller er det kanskje heller slik at de fleste av oss gjennom år ut og år inn bak rattet legger oss til en egen kjørestil, kanskje med flere ulike uvaner? At noen er mindre nøye enn andre kan vi daglig se ved for eksempel manglende bruk av blinklys og kjøring mot rødt lys.

For å finne svar, utfordret vi den velkjente motorsportutøveren Pål Anders Ullevålseter (53) til en kjøretur i Sandvika-Oslo området, med den erfarne trafikklæreren Øyvind Årbogen som «sensor» i passasjersetet. Øyvind har selv vært trafikklærer i nærmere tre tiår, og er nå ansatt som senior rådgiver i Norges Trafikkskoleforbund.

Etter å ha svingt av mot Fornebu, jobbet Pål Anders litt med å finne riktig fil mot Snarøya, men fant den etter å ha sluppet forbi en tippbil som tydelig viste at den i alle fall ikke hadde tenkt å slippe oss foran! På E18 igjen videre mot Skøyen gikk det rolig og behagelig i høyre fil, med god margin til fartsgrensen.

– Det går jo mykt og fint dette, sa Øyvind.

– Ja, jeg vil jo ikke miste det nå, var svaret fra førersetet.

– Nei, det er det heller ikke noen fare for, repliserte «sensor», men fulgte opp med et spørsmål: – Hvorfor kjører du i 59 – 60 km/t?

– Du vet, man skal kose seg på tur – ikke stresse, var svaret.

På E18 ved Maritim opplyste bilens skiltleser at fartsgrensen var 110 km/t. – Den var ny, må ha skjedd nå, det! kommenterte Pål Anders.

Testsjåføren vår er veldig glad i å kjøre bil

– Tenk hva du får se og oppleve fra bilrattet, og hvilken fantastisk frihet bilen gir oss! For meg er det helt uforståelig at det i dag finnes mange som rett og slett ikke vil ha førerkort. For min egen del opplever jeg at jeg får de beste idéene mens jeg kjører – og de beste sponsoravtalene har jeg gjort underveis på Ring 3, forteller han.

Resultatet

Vel tilbake i Sandvika er det tid for en oppsummering fra Øyvind Årbogen. – Var det mye å sette fingeren på for kjøringen til Pål Anders?

– Nei, dette må vi fastslå var godt innafor. Pål Anders holder i motsetning til enkelte andre begge hender på rattet, og med riktig grep – stor fordel om det må reageres raskt. Han er flink med bruk av blinklys, bruker god tid ved filskifte og har bra plassering og gjennomføring i rundkjøringer. Nei, her var det ikke mye uvaner å finne. Som andre som har kjørt lenge, kjører nok også Pål Anders mye på gammel vane. Dette kan slå to veier, men for ham er det positivt. Her var det mange detaljer som stemte, med myk og fin kjøring. Så bør det jo tilføyes at han nok sikkert også var litt ekstra påpasselig på denne turen, sier Øyvind Årbogen videre.

Generelle erfaringer

– Hva er egentlig en «normal» utvikling av kjøreferdighetene etter årevis med førerkort? Vi retter spørsmålet til seniorrådgiver Øyvind Årbogen.

– Vi ser at over tid blir de aller fleste litt roligere og litt mer tålmodige – og utvikler en økende grad av flyt, modenhet og positiv oppmerksomhet om trafikken rundt seg. Da tenker vi på personer som i hvert fall har passert 30-årsmerket, og dermed kjørt bil i 10-12 år. Dette gjelder de aller, aller fleste – dessverre unntatt dem som generelt setter fart og fremkommelighet foran trafikksikkerhet, sier han. – Når vi får barn, blir de fleste enda roligere og justerer tempoet ned – man har fått ansvar for flere.

– Er det noen vanlige feil som går igjen spesielt ofte?

– Det er jo ikke uvanlig at folk kjører litt for fort, ofte begrunnet med at små overskridelser gir overkommelige bøter. Dessverre tenker man ikke samtidig på at når farten økes med 10 km/t, så dobles bremselengden, og den forskjellen kan være fatal.

– Er det ikke mange som blåser i å bruke blinklys?

– En del gjør nok det – og noen blinker litt for sent. Jeg vil likevel ikke si at dette er noen gjengs feil. Det finnes utrolig mange dyktige trafikanter der ute, og hadde det ikke vært slik, ville ulykkestallene ha sett helt annerledes ut. Så er det dessverre en liten gruppe som gir blaffen og råkjører – men det vil alltid være noen få som ødelegger for de mange, slutter Øyvind Årbogen.